Invest in the future of offices: We are launching a crowdfunding campaign!

We're hiring: Apply for Expansion Manager & Marketing Manager!

Fleksible kontorer - hvorfor har de blitt så populære?

Coworking - eller fleksible kontorer/samarbeidskontor på godt norsk - har blitt en selvfølge i dagens globale samfunn. Med en rakettøkning av entreprenører, soloprenører, frilansere og digitale nomader er millenniumsgenerasjonen helt sikker på én ting: Den vil ha frihet i arbeidslivet og mer kontroll over egen karriere.

Parallelt med denne utviklingen (eller sannsynligvis i kombinasjon med den) har verden blitt en hel del mindre de siste tjue årene. Før Covid-19 var det ikke lenger noe spesielt med å ta et år eller to på exchange i Australia - eller dra på backpacking i et halvår til Sørøst-Asia. Med den digitale revolusjonen kan jobben henge med på eventyrene. Men ikke hvis man må tegne ett-, tre- eller femårskontrakt med kontortilbyderen sin.

1999 - verdens første fleksible kontorløsning åpner i New York

For litt over 20 år siden ble 42 West 24 grunnlagt på Manhattan. Selskapet finnes fortsatt i dag, og tilbyr loftkontorer i hjertet av New York City. Grunnen til at dette ikke anses som en ordentlig coworking space handler om et av nøkkelordene knyttet til kontorfenomenet: Community. Fellesskap er en essensiell del av det som skiller et rent fysisk kontor med fleksible kontrakter fra coworking-konseptet.

Derfor er de fleste også enige om at det ikke var før i 2005, da Brian Neuberg startet San Francisco Coworking Space, at den virkelige coworking-trenden begynte. Med røtter i hackerfellesskap fra Berlin på 90-tallet ble dette et fleksibelt kontor som fokuserte på den essensielle menneskelige delen av det coworking står for. Man leide seg et skrivebord og hadde gunstige kontrakter, men SFCS var mer enn bare dét. Dette var et sted der man kunne skaffe seg kollegaer og venner også, på tvers av industri, selskap eller arbeidsområde.

Den rotløse generasjonen - der alle drømmer kan bli til virkelighet

Vi spoler fram til nåtiden igjen, og dagens unge yrkesaktive som har vokst opp under den digitale revolusjonen. Før Covid-19 slo til var det en enorm bevegelighet blant verdens i-landsarbeidere. Det var kurant å jobbe på frilansbasis - eller å takke ja til jobbtilbud på andre siden av kloden. For de som jobber selv, er i gang med å starte noe for seg selv, eller driver et selskap i rask, men uforutsigbar vekst, har tradisjonelle kontorlokaler dermed blitt en større og større utfordring. 

Det er ikke lenger attraktivt å være bundet til ett enkelt sted. Når man ikke vet hvor i verden man befinner seg om 12, seks, eller tre måneder er ikke fleksible kontorer bare en fordel - det er en nødvendighet. Derfor er det heller ikke rart at man har sett en så enorm økning av coworking-konsepter på verdensbasis. Dagens profesjonelle forventes å være fleksible, og da forventer de fleksibilitet rundt arbeidsplassen sin i gjengeld.

I tillegg til dette kan man argumentere for at muligheten til å ‘gå på kontoret’ uansett hvor liten eller ung man er som selskap eller entreprenør, fører til en viktig demokratisering av yrkeslivet. Å ha et dynamisk fellesskap å jobbe i kan føre til både trygghet og oppfinnergnist der de kanskje ikke fikk rom til å utvikle seg før.

De økonomiske fordelene med fleksibilitet

Et fleksibelt kontor kommer med betydelige økonomiske fordeler også. Når man er i oppstartsfasen av noe nytt, eller når man jobber for seg selv, er tradisjonelle kontorkostnader helt og holdent urealistiske. Det er også umulig å vite hvordan man ligger an om bare noen måneder, for ikke å snakke om flere år fram i tid. Et arbeidsbord er kanskje det eneste man trenger for å komme i gang - og coworking-lokaler tilbyr denne muligheten.

Dette er fremtidens kontor - innovasjonens løsning - der det faktisk er mulig å skape noe eget i et profesjonelt område, uten at det koster skjorta. De fleste fleksible kontorer vil også tilby et åpent arbeidslandskap, der man velger seg en ledig plass avhengig av hva som er ledig den enkelte dagen. Det er snillere mot lommeboka. I tillegg blir man da sittende sammen med en masse andre personer, som også har spennende ideer og drømmer om framtiden. 

For en generasjon som har vokst opp på lovord om at alt man ønsker seg kan bli til virkelighet - at man kan bli hva man vil - er det enkelt å se hvorfor coworking lokker. Det er et praktisk, fysisk og økonomisk verktøy man kan bruke på veien til drømmen sine. Enten man skal redde verden med potetplast, finne opp det nye Uber, eller ta et halvår for å utvikle det neste prosjektet sitt.

Fleksible kontorer og Covid-19

Frihet har vært en viktig del av arbeidslivet lenge. Selv for de som har hatt et fast kontor å gå til lenge har pendlingen brakt med seg en viss flyt i hverdagen. Covid-19-pandemien satte en rask og brutal stopper for frihetsfølelsen, da så å si hele Norges arbeidsstyrke ble sittende i hjemmekontor. En ekstra ulempe med dette ble for mange bedrifter at de satt med dyre, ubrukte kontorer som utgjorde en stor del av et allerede stor økonomisk tap.

Hvis det er én ting pandemien har vist oss er det at fleksibilitet er en kritisk del av det å drive business i dag. Selvfølgelig vil verden komme seg på beina igjen. Allikevel har 2020 vært et prakteksempel på hva det betyr å måtte legge om på en effektiv og bærekraftig måte. Kontorlokaler og måten disse leies ut på er selvfølgelig en stor del av dette.

Under den digitale revolusjonen ble fleksible kontorer, eller coworking spaces, et første steg mot yrkesfrihet med hensyn til både arbeidstid, fokus og arbeidsplass. Nå begynner de å bli det eneste naturlige valget for bedrifter og entreprenører som forstår hvor raskt ting kan endre seg.